På elven Nam Ou

Etter trekkingturen overnattet vi i Hat Sa som ligger ved elven, for å reise med båt nedover. Disse båtene går bare dersom det er nok passasjerer, eller man er villig til å betale ekstra.  Lengre ut i den tørre sesongen kan det godt skje at ruter må kanselleres, eller at passasjerene må ut og hjelpe til med å dra båten fordi det er for grunt. Det ble to dagsetapper på elven Nam Ou mot Mekong elven, fra Hat Sa til Muang Khua og videre til Nong Khiaw.

Første etappen fulgte vi en typisk lokal båt med plass til om lag 20-25 personer. Det var god plass om bord slik at vi fikk hver vår tofte og kunne strekke ut bena litt. Båten var maks fire fot bred, og toftene var lave. Båten hadde stoppesteder underveis, dersom det stod noen på land og veivet med hendene. Folk kom på gjerne med stor bagasje som ble plassert akterut eller mellom toftene. Ett sted var det en liten båt hvor far og sønn hadde en død bukk om bord og en levende catfish. Etter litt forhandling ble fisken kjøpt av en av passasjerene og slengt under bagasjen. Fisken var mer enn død når vi kom fram.

Langs elvebredden og i vannet så vi blant annet flokker med bøfler, noen er helt lyse på farge. Vi så ikke ville dyr, men en god del fugler i knallfarger. Her er en god del ganske kraftige stryk vi skal igjennom, og de som sitter framme må ta en del sprut. Vi som er vant med båt sitter bak.

På et stoppested som var ved en litt større landsby annonserte kapteinen fem minutters tissepause som er de ordene han kan på engelsk, og da var det om å gjøre å finne seg en usjenert plass å få lettet på trykket.

Vi hadde med vann og noe å bite i. En liten gutt på veg til Nong Kiaw med sin far ble forsynt med mandariner og kjeks.

Etter første dagen sjekket vi inn i Muang Khoa på første og beste guest house, og dette var jo rene luksusen etter å ha vært utenfor allfarvei og langt oppi skogen noen dager. Restaurantene, ja flere, bød på baguetter og kaffe og aldri har vel hvitt brød smakt så godt, og deilig lao kaffe! Vi ble enige om at det var godt å være tilbake i sivilisasjonen igjen selv og det er langt fra norsk standard.

Denne byen er et typisk sted der folk som reiser i området stopper, enten på vei til eller fra Vietnam.

Neste dag gikk turen videre til Nong Kiaw, og det fortsatte mye på samme måten som dagen før, men når båten startet var det bare utlendinger som oss om bord. Etter hvert kommer det flere lokale om bord også.

Det er kjekt å reise på denne måten. Vi kan se hvordan livet langs elven går med planting av avlinger på strendene nå når regntiden er over, vi ser fiskere som med forskjellige redskap prøver å fange litt fisk, kanskje nok til at noe kan selges.

Elven er ikke særlig stor der vi startet, men den blir større ettersom vi kommer lengre ned i dalen. I starten er det en typisk v-dal med bratte, grønne sider, men etter hvert blir det mer åpent og variert. Elvens viktige rolle som reisevei er i ferd med å endre seg. På grunn av kraftutbygging og annen aktivitet forbedres flere og flere veier hvert år.

Denne båtreisen var et av våre høydepunkt for turen.