Himalaya

 

Som tidligere nevnt er vi i det østlige Himalaya, og i dag skal vi på fjelltur. Vi kjører først noen kilometer, og forlater bil og sjåfør på 2875 meter.

Derfra bærer det rett til værs. Målet er Bumdrak Camp, der vi skal bo i telt en natt. Dette må regnes som høydetrening, der vi går oppover, og oppover, 1041 høydemeter på ca 8 km. 

Godt og vel halvveis er det tid for pause, guiden henger etter, og vi sitter i solen og hviler. På veien opp har vi gått forbi fire ungdommer fra sørlige Bhutan, den ene jenten kommer opp først etter oss. Hun forteller at hun er ferdig med college/videregående, men har nå hverken studieplass eller jobb. Dette er dessverre ganske vanlig, og fører til at ungdommer søker seg til utlandet for å bygge seg en framtid.

Omsider kommer guiden vår, og det er tid for lunsj. Her er det ikke snakk om tre grove skiver med leverpostei eller brunost.

                                                        

Nei, i et tidligere tempel får vi servert varm lunsj med suppe, ris, kylling og flere sorter grønnsaksblanding, herunder fersk chili i ostesaus.

Og så er vi på vei oppover igjen, gjennom skog med store furutrær og vill rhodondendron.

Omsider er vi ved leiren som ligger på en åpen gresslette.   

Etter en kopp te, sjekker vi inn i teltet.

Deretter tar vi beina fatt igjen og fortsetter til toppen som ligger over leiren. Garmin hevder 4131m på toppen.

Det jeg skriver nå er for oss ganske ufattelig. På toppen som ligger nærmest, og som er noe høyere enn den vi står på, skjer det jevnlig et ritual. Det vanlige for buddhister er at døde kremeres, og at asken spres i elver. Men til dette fjellet bringer familier sine døde spedbarn. Det døde barnet blir her delt i biter som rovfugler fores med. Det anses å være det høyeste offer noe menneske kan gjøre. Vi vet ikke hvor vanlig dette er, men ifølge guiden skjer det ennå.

Like nedenfor toppen er det en hule under en stein. Her sitter en gammel mann. Han holder varmen  med å fyre i en liten ovn, og han brenner røkelse. Her holder han til mens han mediterer hele dagen.  

Om det er framtiden til disse munkene vet vi ikke. Men den virkelige meditasjonsøvelsen som gjøres her foregår i tre år, tre måneder, tre uker, tre dager, tre timer og tre minutt. I denne tiden er den mediterende ikke i kontakt med noen i omverden. Dette foregår i egne små hus, og forsyninger blir levert hver 1-2 måned av familien. 

Når vi ut på kvelden skal gå til ro, blir vi utstyrt med hver vår gammeldagse varmeflaske, og det blir mer enn varmt nok under dynen. Temperaturen ute er ned mot frysepunktet og nesetippen blir litt kald.

Neste morgen er det klar himmel, og vi har utsikt til snødekte høye topper. Vi setter nesen bratt nedover.

Taktsang Monastery, eller Tigers Nest.

Fra et tempel ute på en høy klippe ser vi ned i et trangt og dypt juv. I fjellveggen under oss ser vi det berømte klosteret, Tigers Nest, klamre seg til fjellveggen. Dette er Bhutans, mest kjente og viktigste kloster, og det siste vi besøker i landet. Her er ni templer og åtte av disse kan besøkes. Guiden vår renner over av kunnskap om klosteret, dets guder og lærere.  Men i det siste tempelet takker han for turen med oss og ønsker oss, våre barn og våre barnebarn et godt og rikt liv.

Brutto Nasjonal Lykke er i Bhutan viktigere enn Brutto Nasjonal Produkt.

Neste er Sri Lanka med nye eventyr.