Her er et litt langt innlegg, siden vi nå har bra nett.
Regnet kom
lørdag ettermiddag. Vi satt på en fortausjappe og så på folkelivet når det begynte
å regne, først lett, men etter hvert ble det ganske tungt. Vi kom oss på bussen
ganske våte.
Bussturen
startet klokken 19 og som vanlig viste de videoer med søt musikk og alle blir
forsynt med vannflaske, våtserviett og spypose. Etter to timer stoppet vi
tretti minutter for «dinner». Vi spiste stekte nudler med kylling og drakk
grønn te til, før vi fortsatte i natten og regnet.
Det ble et
kort stopp til før vi ankom Bagan klokken halv fem på morgenen. Der ble vi møtt
av en mann med skilt der det sto KILBAER, det er oss. Han tok oss to og
bagasjen vår på en sykkel med sidevogn og syklet den korte distansen til
gjestehuset, May Khar Lar, der vi hadde fått booket rom pr telefon.
Klokken fem
var vi på rommet, installert oss med myggnetting og sovnet.
Vi våknet
lengre ut på morgenen og det høljet ned helt til kvelden, men når det er 23-25
grader er det ikke så farlig. Vi holdt oss mye i ro, ingen grunn til å bli våt
og skitten.
Folk holder
på med sitt til tross for regnet. De sykler og kjører motorsykkel med paraply,
noen menn tar av seg på overkroppen, så holdes skjorten tørr, eller de kjører
som de ville gjort i tørt vær.
Mandag leide
vi sykler. 2 av 3 gir virket og støtten holdes oppe med en plasthyssing. Utpå
formiddagen lettet regnet, men det ble noen turer gjennom gjørmete veier. Når
vanndammene blir for dype eller gjørmen for tykk er det bare å gå av sykkelen.
Lite karbon. Vi ble både våt og skitten.
I området
er det mer enn 3000 stupaer. Dette er hus der buddha bor, mange av dem ble
bygget rundt 1200 tallet når det var en rik konge som holdt til i området. De
varierer mye i størrelse fra to tre meter i høyde til flere titallsmeter. Det
er i hovedsak buddhistiske helligdommer, men en god del plasser blander de også
inn tro fra før buddhas tid og tilber sine Nats som er naturånder i de samme
helligdommene.
I noen av
de best bevarte kan man se fresker fra den gang de ble bygget, både bilder og
skrifter.
Man kan se
at det er brukt utrolige ressurser på byggingen av disse stupaene. Og fremdeles
er det slik at buddhistklostrene er de best vedlikeholdte bygningene.
Utenfor de
største og fineste er det alltid suvenirsjapper. Selgerne er ikke så pågående,
men alle vil vite hvor vi kommer fra. Noen samler på utenlandske pengesedler og
i dag var det en som gjerne ville ha T-skjorten til Trond. «You have only one?»
Vi syklet
til elvebredden og så båter som losset grus. Her er ikke kaier, båtene er
flatbunnet og går helt inn til stranden. Både gutter og jenter bar kurver med
stein over smale landganger, og det gikk fort.
Klesvasken
ligger til tørk på sanden, og lange rader med store keramikkrukker ligger langs
stranden klar for å bli fraktet vekk, noen lager mat og livet går sin gang.
Ikke mange turister i denne delen av Bagan, men disse jentene hadde postkort de
ville selge.
Her lages
laquerware, av fineste sort. Vi besøkte et familiedrevet verksted og fikk vist
den møysommelige prosessen. Produktet er bambus som flettes sammen og lakkes.
Dess flere lag lakk dess bedre vare. Kjøpte turens suvenirer her.
Spisesteder
finnes overalt. Når vi får bestikk på bordet i en skål med kokende vann er vi
veldig fornøyd. Sjelden med kniv, men her skufler man maten på med gaffelen og
spiser med skeien. Spisepinner er heller ikke noe heft for oss to globetrotter.
Grønn te
drikkes til middagen eller når som helst. Det står gjerne en termos med te på
bordene og da bruker vi først litt av teen og vasker koppene etter forrige mann.
Vi kommer
langt med noen engelske ord og fingerspråk, det er som oftest en eller annen
som kan noen ord, gjerne et barn som lærer litt engelsk på skolen. De har litt
problemer med «s» og «r» så det blir litt misforståelser av og til. Plei = Price;
millol = mirror.
Tirsdag
morgen startet båtturen fra Bagan før klokken ble seks. Det ble en nydelig
morgen på dekk med soloppgangen. Turen tok
elleve timer, og var kjempefin. Hele veien kunne vi følge med livet
på og ved elven. Fraktebåter med store tømmerlaster, fiskere i små kanoer,
landsbyer og landbruk.
Båten var
en ren passasjerbåt med plass til ca 120, men vi var bare fem passasjerer om
bord. Når vi dro fikk vi frokost med oss
i en pose av Mrs Cho som drev hotellet, og vi fikk varm kaffe på båten etter
avgang. Senere fikk vi tilbud om stekt ris eller nudler til lunsj.
Vi ankom Mandalay
klokken fem, og måtte legge oss utenpå to større båter. Det var nok av sjauere
som ville geleide oss trygt over landganger inn til elvebredden.
Allerede
før vi var kommet i land var det noen som «syklet» med hendene for å tilby sine
tjenester. Vi tok hver vår sykkeltaxi til Nylon Hotel. Her var det aircondition
på rommet og det var jammen deilig! Heldigvis har vi myggnetting med oss, og
heldigvis er jeg gift med en ingeniør som lager festeanordninger i taket.
I Mandalay
bor det vel en million innbyggere. Hovedgatene er tette av motorsykler, gående,
syklende og noen biler og lastebiler som alle vil komme først fram. Her gjelder
den sterkestes rett, herunder det kraftigste hornet, jeg ville ikke turt å sykle her. Når vi skal
krysse gaten holder vi godt fast i hverandre og smyger oss fram, litt nifst, ja.
Fasinerende å stå på taket av hotellet vårt seks etasjer over bakken og se på
den kaotiske trafikken.
Vi har
trålt gatelangs og gjennom markeder, og svettet oss gjennom den gamle bydelen.
Noen steder stopper vi opp og beundrer arbeidene kvinner og menn, eller lekende
barn. De roper hello og mingelava og smiler bredt. Det er stor stas å få se
bilde vi har tatt av dem, etter først å ha spurt om lov.
Viktig å ta
gode drikkepauser innimellom. I dag rotet vi oss inn på et vannhull der de ikke
var vant med utlendinger, men vi fikk likevel det vi ønsket, og fikk vi også en
suppe servert uten å ha bedt om det.
Om kvelden
gikk vi på nattmarked. Her selges importerte varer fra Kina, absolutt alt man
kan tenke seg. Middagen inntok vi på en lokal sjappe på gaten. Her var det fart
og futt. Mange som lager og serverer maten, noen er bare guttunger. Nystekte
chapati, chicken curry og herlig kikertersuppe som vi fikk påfyll av etter
behov.
Her har en av guttene tatt bilde av oss, han hadde ikke tid til å ta et nytt. |
Vi er nå på
slutten av et opphold i Myanmar som har vært spennende. Turismen er i ferd med
å ta seg opp her i landet, og det er å håpe at de klarer å holde orden på den
utviklingen slik at ikke særegenhetene ved Myanmar ødelegges.
Vely intelesting to leed
SvarSlettYnKo