Valle Sagrada og Machu Picchu.

Fra Cusco dro vi tidlig om morgenen for å besøke flere inkabyer. Vi dro til Den Hellige Dalen, Valle Sagrada, inkaene så en klar sammenheng mellom elven i dalen og Melkeveien, de så det som to sider av samme sak. 

Vi besøkte tre plasser der de hadde anlagt sine byer i denne dalen, Pisac, Ollantaytambo og Machu Picchu. Pisac var for det meste jordbruksland der de dyrket på sine velkjente avsatser oppover fjellsidene med boliger og andre bygninger samlet på to tre plasser mot toppen. Det som gjorde dette stedet særlig interessant var de mange gravene. Inkaene gravla her sine døde i åpne huler i fjellet der de døde var vendt mot himmelen i håp om å stige videre oppover i neste liv. 

Vi var også innom et kultursenter der vi fikk se et lama lam født to dager tidligere.

I Ollantaytambo var det også disse jordbruksområdene på terrasser i fjellsiden. På toppen var de igang med å bygge et tempel, men dette ble aldri ferdig før de spanske erobrerne kom og stoppet arbeidene, ødela det de oppfattet som et hedensk tempel, og satte arbeideren i arbeid i sine egne prosjekter, hovedsakelig sølv-og gullgruvene. Her fikk vi se det fantastiske håndverket som steinhuggerne gjorde. Murene som er så tette at du ikke kan stikke en kniv mellom steinene, og som er laget med not og fjær så steinene holdes sammen.

Så dro vi til byen Aguas Calientes som ikke er noe mer enn en plass å overnatte, for å komme tidlig opp til den myteomspunne byen Machu Picchu. 

Det er nå regntid, og når vi kom dit tidlig om morgenen drev tåkedotter over stedet og understreket den litt mystiske stemningen. Byen som ble gjenoppdaget og kjent for omverden tidlig på nittenhundretallet har ikke blitt ødelagt av spanjolene og framstår som et fantastisk syn.

Langt inne i jungelen, høyt oppe på en topp har de anlagt et helt samfunn med matproduksjon, innlagt vann, irrigasjonsanlegg, boliger, lagerbygg for å ha mat mellom innhøstingene og så videre. På øverste nivå var det så bygget et solobservatorium som fulgte årets gang som selvsagt er viktig når det drives jordbruk. Her var det så viktig at det også var stedets tempel, og presteskapet og astrologene som passet kalenderen.

Like ved byen er det en spiss fjelltopp, Wayna Picchu, som fungerte som vaktpost og som sted for religiøse ritualer. Vi gikk opp dit, på grunn av høyden var det omtrent som å gå Stoltzekleiven med en støvmaske foran ansiktet, men for en utsikt. Det var grønn jungel til alle kanter med stupbratte fjellsider ned i dalbunnen der elven Urumbamba snor seg rundt fjellet på vei mot Amazonas og til slutt Atlanterhavet. Og midt i mot hadde vi full oversikt over Machu Picchu som kom og gikk mellom skyene.

Og det var den "historietimen".