NK er åpenbart et lutfattig land selv om myndighetene gjør sitt beste for å dekke over dette. Dette er også årsaken til at vi ikke får fotografere vanlig folk og det vi ser langs veien.
Logikken er noe som dette: “Fattigdom finnes ikke i dette paradiset, og kan derfor ikke fotograferes, om man likevel fotograferer fattigdom må bildet slettes fordi det ikke finnes og derfor ikke kan fotograferes.”
Mye av materiellet vi kunne se langs jernbanen var i ferd med å ramle fra hverandre. Svillene var mange steder nærmest rundstokker som de hadde festet skinnene til. Alt av rullende materiell var nedslitt, kun lokomotivene så ut til å være oppmalt for å se noenlunde ut. Mange av kullvogner og andre godsvogner var i ferd med å falle fra hverandre av rust.
Over alt så vi fattige mennesker som lette etter planter i skogkanten, eller vasket klær og seg selv i bekker og elver, alle er tynne og små og de fleste har et dystert preg over ansiktene.
Etter et kort besøk på en skole der vi så noen barn synge og spille kommenterte selv kineserne at de ikke så glede hos barna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar