Mongolia

På grunn av at blogging er boikottet fra kina er disse to siste innleggene sendt via email, og det kan bli vanskelig med nye innlegg før vi er på vei hjem.

Dette er et spennende land med en lang historie som jeg ikke skal eller kan gå igjennom, men de har vært et stort land med Djingis Kahn som den store helten som engang ledet et stort imperium. De var lagt under Kina i lang tid, og ble “frigjort” av Sovjet i 1921. Etter at Sovjet gikk i oppløsning for tyve år siden har landet startet en økonomisk vekst, og er et land med et av de bedre demokratiske systemene i regionen.

Vi har bare vært i landet i tre dager og fått en smak av hva det er.

Vi skyndte oss av gårde for å se seremonien i det store buddhisttempelet klokken ti. Vi så og hørte munkene i bønn. Dette er det viktigste klosteret for buddhister i landet for tiden. Ellers var vi rundt i byen og så på hva denne blandingen av en bygdeby og storby hadde å vise fram.

Dagen etter dro vi av gårde på en todagers tur med Victor som sjåfør. Først kjørte vi til en høyde utenfor byen for å se på utsikten og et minnesmerke der mongolsk historie og kommunismen hylles.

Videre dro vi ut på landsbygden, og det ble fort sparsommelig med befolkning. Flott å kjøre over vidstrakte sletter og se husdyrene beite. Her og der er det ger (telt) å se langs veien.

Vi spiste lunsj i en ger og fikk servert te med masse melk og salt. Vi fikk suppe og fikk prøve airarg, en gjæret drikk av melk som inneholdt opp mot åtte prosent alkohol.

Vi endte denne dagen opp hos en familie med en leir bestående av fire egne ger, og en som noen gjester fra Kasakhstan hadde satt opp. De lever i storfamilier, og her var det de gamle som tok seg av barna, kokte mat, og tok seg av oss turister. De tre sønnene drev med fedrift og annet. Spesielt var den gamle faren flink med de små ungene.

De har en del besøkende på denne måten, men hjemmet og livet så ut til å gå sin vante gang, bortsett fra at de kokte til flere og brukte den ene geren til gjester som oss. Vi lå på flatsenger rundt veggene som i en lavvo, og hadde det vært kaldt kunne de fyrt opp en ovn i midten.

En slik ger er laget av et skjelett av trespiler som er belagt med et eller flere lag av tovet ullfilt, kaldere vær krever selvsagt flere lag.             

Vi fikk servert den salte teen igjen, drikkende men ikke mer heller. Videre fikk vi tørket ost, tørket løpe, brød og til hovedmåltidet en god kjøttsuppe.

Stjernehimmelen på et sted som dette er fantastisk. Det var ingen måne å se dermed blir det enda flere stjerner synlig. Så mange at det blir vanskelig å peke ut de få stjernetegnene man kan.

Etter frokost på lørdagen ble det litt spilling med saue ankelben. Vi hadde ca tyve små knokler som vi trillet på bordet, og så skulle vi etter et sett regler tilegne oss flest mulig. Vinneren skulle til slutt sitte igjen med alle.

Senere på formiddagen gikk turen videre med hest, ingen av oss to har ridd før, så det var en ny opplevelse. Stakkars hester.

Vi ble både stive og støle etter å ha ridd i en og en halv time innover en flott dal. Der stoppet vi, og sjåføren hadde dratt foran og var klar med lunsj. Deretter gikk vi inni et område som hadde vært mongolias viktigste område for buddhisme med over 40 store og små templer og kloster. I 1938 ødela kommunistene alt, og i dag sees bare spor etter det, samt at de har satt opp et par nye bygninger hvor de viser en sparsommelig utstilling om hva som engang har vært der.

Kommunistene gjorde dette med svært mange av klostre og templer som var i landet før revolusjonen.

Vi var tilbake i Ulaan Baataar klokke fem i nesten tretti grader, og klokken seks var det lyn og torden med regn og grov hagl.

Søndag var det tidlig av gårde med tog ut av dette spennende landet. Togturen går gjennom deler av Gobiørkenen, selv om vi de fleste steder kan se en del gresstuster. Det blir varmere og varmere ettersom dagen går.

Klokken 19.30 ankommer vi grensen på mongolsk side, og en langdryg prosess starter. Etter et par timer fikk vi passene våre igjen, og vi var ute av Mongolia. Men hit kan vi reise igjen.