Turen til Kasakhstan er over på førtiåtte timer, selv om dette er det største landet. Store deler av landet er tørre stepper og befolkningstettheten er blant de laveste verden, mye lavere enn i Norge.
Det er vel dette -stanlandet som er mest kjent for nordmenn. Sten Stensen satte verdensrekord på 10 000 meter skøyter på den engang så kjente Medeobanen i syttiårene. Siden ble vi kjent med skiløperen Smirnov.
Vi kjører rett til byen Almaty (Alma Ata). Dette var tidligere hovedstad, men presidenten valgte å flytte hovedstaden til Astana, nå Nur Sultana etter den første presidenten, og fremdeles faktiske leder i landet.
Sammen med guiden Oxana gjør vi en liten sightseeing i Almaty. Det er en gammel og stor russisk ortodoks kirke midt i en park. Etter at sovjetregimet gjorde den om til museum og lager har den i det siste blitt tilbakeført til en kirke, og ser helt ny ut.
Neste park har store minnesmerker over de falne fra 1. og 2. Verdenskrig samt krigen i Afghanistan. Stilen tror jeg kalles brutalisme som er en passende beskrivelse.
Kort oppsummert har turen vært fasinerende. Landene har en nær historie som ligner på hverandre, men likevel har de utviklet seg merkbart forskjellig siden de ble selvstendige stater. De blir egentlig mer og mer moderne jo lengre øst vi har reist. Med en start i Turkmenistan som lett kan sammenlignes med Nord-Korea, uten å være like ekstrem, til storbyen Almaty med moteriktige ungdommer i gatene. Det er hele tiden litt sovjet over alt.
Det er vanskelig å bestemme hva som er høydepunkter på turen, det må nok synke inn noe mer.
For første gang har vi reist på en gruppereise. Erfaringen med det må vi tygge litt på, men umiddelbart synes det lenge å reise sammen i en gruppe på seksten personer i to uker.
Men det er mange spennende reiser som kan gjøres ennå, så dette er neppe siste kapittel.
Спасибо и до встречи
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar