Tajikistan - 93 % fjell

Velkommen til Tajikistan, et flott land med mye fjell, inneklemt mellom store naboer.

Forrige innlegg sluttet på grensen til Afghanistan. Landet vi nå har kommet til har også en lang grense i sør mot Afghanistan, her har Russland en hær. Det er særlig narkotika og ekstremisme/terrorisme de er redde for.

Etter Sovjet ble splittet ble det kamp om makten her, og det utviklet seg til en borgerkrig med en russiskstøttet side og en broket opposisjon med støtte fra Afghanistan. Krigen varte fra -92 til -97 og ruinerte landet. Siden har det også vært konflikter, særlig med Usbekistan, men med den nye presidenten der ser det bedre ut nå, selv om det kun er måneder siden siste hendelse. 

Konfliktene med naboen har ført til stengte gasskraner. Så fattige Tajikistan har satt igang storstilt utvinning av kull som de har mye av i fjellene. Kullet gir kraft til industri som aluminiumsverk og sementfabrikker.

Presidenten hylles på plakater og bilder overalt, jeg regner med det er etter hans eget ønske, ikke nødvendigvis folkets.

Fra grensen er det kort veg til hovedstaden i Dusjanbe.

Vår gode venn og guide, Davoud, var ikke særlig blid når jeg, som jeg pleier, prøvde å stille spørsmål om dagens situasjon i landet. Her forsvarer han ‘little’ Lewis som tillot seg å slå lens i buskene, og ble oppdaget av en politimann.

Fra hovedstaden dro vi i bussen til Khujand, via et fjellpass på nesten 2 700 moh og gjennom ‘the tunnel of death’, en fem kilometer dårlig ventilert tunnel. 

Før når byen het Leninabad og var viktig for utviklingen av sovjets atomprogram var alle helter knyttet til Sovjet. Men nå har den store statuen av Lenin, ‘Made from real tadjik aluminium’ blitt flyttet til en gjemt og glemt park i utkanten.

Bazaaren der folk flest går og handler mat og annet.

Moteriktig grønnsakshandler!

Revolusjonen i 1917 var for å frigjøre folket fra tsarens tyranni, men dette hindret ikke en lokal partileder, og god venn av Stalin å bygge palass inspirert av nettopp tsarens St Petersburg. I dag står bygningen der, velstelt men uten bruk eller mening. 

Middag med nesten alle i gjengen.

Trond har, ikke uventet fått seg en ny kamerat, Mohammad, praten gikk på tadjikisk og norsk, gikk helt fint det.

Besøket i Tajikistan har vært minst like interessant som i de to foregående landene. Etter lunsj satte vi oss igjen på bussen og kjørte til grensen mot Kirgisistan.

————————————-

Kulturforskjellene gir noen ganger kuriøse utslag, her tror jeg en hver vestlig mann kan ta feil.