Første natt er i byen Osj, vi ankommer sent, og drar videre neste morgen. Vi starter tidlig, og tar med frokosten fra hotellet i en pose. Første stopp er på et Chai Khanah der vi kjøper kaffe.
Heldagsturen på minibussen tar 15 timer, men det er den vel verd!
I følge guiden vår er Kirgisistan det av -stanlandene som er mest demokratisk. Han forteller og vi (les Trond) spør i vei. I en kort periode har de hatt en kvinnelig president. Men det er fremdeles langt fra et velutviklet demokrati, for eksempel er det vanlig å kjøpe stemmer. Og nepotismen er utbredt.
Men vi blir svar skyldig når han spør om kongen vår kan bli dømt og satt i fengsel, dersom han gjør noe kriminelt.
Guiden forteller oss at fortsatt praktiseres bruderov noen steder. Det er egentlig ikke lov, og noen ganger blir det straffet dersom jenten protesterer og melder saken. Men det viser seg at omtrent halvparten av de som utsettes for dette velger å gifte seg med den som har røvet henne. Dette skyldes skammen de får i samfunnet de bor om de nekter.
Ved lunsjtider stopper vi på et lokalt spisested. Det tar et par timer, men ørreten er god den, når den først kommer på bordet.
Etter lunsj bærer det for alvor oppover i fjellheimen.
Kirgiserne er tradisjonelt nomader. Fremdeles er det mange som på sommeren tar buskapen på beite i fjellet. De bor i telt som vi vanligvis kjenner som ger ellers jurt.
Flokker med hester, kyr og sauer beiter i åsene. Etterhvert som vi kommer høyere opp ser vi mer og mer av dette, langs veien og innover i dalene. På det høyeste er vi oppe i 3300 meter, og her er det under 10 grader.
Vi smaker på den fermenterte hestemelken, noe vi også har prøvd i Mongolia, og det smaker fortsatt like dårlig.
I hovedstaden Bishkek sjekker vi inn på tidligere fasjonable Grand Hotel og får en svær suite igjen. Etter å ha bodd på ulike plasser hver dag siden turen startet, skal vi være her i 3 netter. Her har vi en hel dag uten program. Ikke fritt for at vi nyter å få være litt for oss selv.
Etter en sen frokost tusler vi i byen. Vi er innom et kunstmuseum, og Dianne shopper litt sammen med Mina og Svitlana. Selvsagt må vi smake på den lokale kvas, en drikk brygget på ris som kan minne om avkjølt vørterøl. Deilig i varmen!
Vi blir tilbudt en bruktbil. ‘You can buy that car for 10.000 dollars!’
Kirgistan består også mye av fjell, og et av høydepunktene på turen er en fottur. Etter mye busskjøring er det deilig å få bruke beina.
Dagens guide heter Oxana, og hun blir med på minibussen vår til en nasjonalpark. Elva vi kjører langs kalles oversatt ‘fargerik’ pga vegetasjonen som vokser langsmed, og skal være et vakkert syn på høsten.
Vi går fra 2200 til 2800 moh langs denne elven som forsyner byen med vann.
Vi kan se mot Crown fjellet, 4500 m, hvor det i sovjettiden var helårig alpinanlegg. Isbreen, der elven starter fra, har krympet mye, men vi kan fremdeles se den i det fjerne. Halvveis på vei opp passerer vi Broken Heart som var en svær stein delt i to. Ikke alle i gruppen er like spreke, og derfor glad for å få en pause her.
Noen forfriskende regndråper får vi på oss, men solhatten er paraply nok.
Etter knappe 2 timer nådde vi målet som var en foss.
Ikke mye til foss for en nordmann, men fin plass å spise nisten og nyte utsikten.
Så går turen til til grensen mellom Kirgisistan og Kasakhstan. Dette er en travel grenseovergang, og hvis du ikke kan bruke albuene her vil du bli stående bakerst i køen hele dagen. Det presses og kjeftes fra alle kanter. Det er ikke annet å gjøre enn å svare med samme metode, og det har vi gjennom mange år med reising lært oss. Det beste er å snakke tydelig norsk, sammen med et tydelig kroppsspråk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar